Aurland - Gaupne Lys påbudt.
Fellesstart Totalt 150 km Tidtaking: 37-93 km
Ikke fult så tidlig som i 2009 men likevel godt før trafikken våkner, legger vi avgårde inn i verdens lengste veitunnell.
Vi har spurt en god håndfull av våre ryttere om de øndket å sykle over nydelige Nalfarhøgdi på 1306 moh eller å ta snarveien rett gjennom fjellet. Alle foretrakk det frydefullt småskumle ved å sykle sammen med 200 andre gjennom en 25 kilometers evighet av fjell.
Det er 1000 meter granitt over hodet og hjelm er påbudt. Motorsyklistene vokter oss både foran og bak slik at all passerende trafikk holder lusefart. Denne gangen vil vi også stoppe i flere av de store opplyste fjellhallene slik at eventuelle biler får passere. Disse fjellhallene har ulik lyssetting og store parkeringslommer på hver side av veien slik at nervøse bilister ikke får panikk midt inne i fjellet. De bruker jo nesten en tredjedel av av tiden vi trenger, stakkars.
Etter 24509 meter er vi ute i solsteika igjen. I år tar vi til venstre i rundkjøringa like etter tunnel-utgangen og følger de nedre delene av lakseparadiset Lærdalselva. Selv Kongen bløter støvlene her av og til om det kan interessere royalister eller fiskefanatikere. Fem kilometer lengre ned finner vi idyllen Lærdal med Unseco-vernede Gamle Lærdalsøyri. 160 vernede trehus i fantastisk stand - hvert år scene for et criteriumsritt under norsk syklefestival.. 
60 runder på dørstokken til verdensarven. Lærdal har også et eget opplevelses og utstillings-senter med laks som tema.
Matsasjon er selvfølgelig rigget opp inne i Gamle-øyri og det blir viktig med full tank før vi fortsetter. Selv om det blir en bra innlagt pause her, så kommer restarten fort: 6 nøytraliserte kilometer gjennom en ny tunnel og deretter fri fart for racing-klassen ved passering Fodnes fergeleie. Den neste timen følger vi dagens tredje fjord - Årdalsfjorden og Årdalsvatnet. Dette strekket er også jomfruelig sykkelritt-terreng, med veien klistret fast mellom granittvegg og blågrønt vann. Med talløse korte bakker er det igjen duket for angrep fra alle Petter Spretts slekt og venner. Og god grunn har man også - etter en times berg-og dal-bane smeller vi rett inn i Tindevegen i Øvre Årdal. Vakker som fy og et sted for episk grusing av pågangsmot.
Tindevegen er teknisk krevende, med stigningsgrader som varierer fra -1 til +13. De ulike strekkene er akkurat lange nok til at man finner en rytme før bakken får en ny nyanse motbydelig.
Tregrensa passeres overraskende fort og like etter at den andre klatre-etasjen tar til. Herfra er det bare gress og lav fjellbjørk som trøster en skakksykla optimist. Vi ber tur-klassen vise barmhjertighet. Enda lengre opp er det bare stein som pynter den første av de to toppene. Tidtaking will legges til den andre av toppene dersom vei og føre tilater. Alternativet er fortoppen. Klær, mat og omsorg venter uansett der tidtakingen plasseres. 
- Ta bilder av Jostedalsbreen - Nord-Europas største isbre- og nyt utsikten rundt hjørnet: Turtagrø, Sognefjell, Skagastølstindane og lengre ned Fortun og Skjolden der Sognefjorden går på land. Bruk skallen på vei ned, detter er ingen sukkertøysveg. Vi anbefaler en kaffe eller det som værre er på Turrtagrø Hotell, nede på 900 meter. Klatrere, fjellvandrere og skifolk bruker Turtagrø som base for turer året rundt, så sjansen er god for at ihvertfall noen der skjønner hvor kule vi er. Tynn lycra og åndenørd i timesvis over fjellet - litt honnør er absolutt på sin plass, og hvis ikke er vi flere enn dem.Turtagrø byr også på fott utsikt over de tre vegene som møtes: Fra Sognefjellet, fra Lustrafjord og vår Tindeveg fra Øvre Årdal.
900 meter lavere passerer vi Skjolden - den aller innerste stranda i verdens lengste fjord.Er det varmt finner du både is og badeplass her, før de siste kilometrene ut Lustrafjorden til etappemålet Gaupne.Kjenner vi Thomas på sentercafeen rett, venter en utmerket middagsbuffet på oss ved ankomst. Dusj, mat og herlig rolige Gauone. Har du litt energi til overs er anbefalingen enkel: Kom deg de 30 kilometrene inn Jostedalen og besøk breen !
