Viksøyri - Ulvik
Fellesstart. Totalt: 102km Tidtaking: 0-25 KM
“Vikafjell bittersøtt.”
20 km og 1000 meter høyere enn Vik nede ved fjorden, møter du det første flate partiet av Vikafjell. To gang er har dette stedet vært en storslagen arena for finale-målganger under Viking Tour, med utsikten over Sogefjorden, isbre, foss og elv.
Denne gangen kjører vi andre veien og klatrer opp nordveggen for første gang. Denne utfordringen har geipet til oss i årevis, der vi har trillet fornøyde ned etter uker på syklene. Men nå: en ubønnhørlig jevn stigningsgrad som ikke gir variasjon og gnager i stykker akkurat de samme få muskelfibrene for hvert tråkk. Og hele tida har du motbydelig god oversikt frem til de udødelige og bak til de som ser ut til å komme nærmnere uansett hva du gjør. Hurra. Ingen morgen for skjøre sinn.
Turklasserytterne har startet tidligere og kan allerede stå oppe på toppen med kamera og fred i sjelen. Noen av dem vil være for opptatt av utsikten over fjord og fjell til å bry seg om passerende konkurranseryttere. Enda en spiker i mental-kista, men så er det ikke mange kilometrene til tidtaking. Linja er plassert lenger inn på Vikafjellplatået, etter et stykke med herlig bølgete terreng. Også denne denne delen er en favoritt blandt noen en del vikinger: De stadig nye stignigsgradene og smale, varierte kurver over tregrensa er populære uansett klasser og tidtaking. Som vi skrev første gang vi besøkte Vikafjell: her finnes årstider du aldri har hørt om.
Bildene er alle fra sørsida av Vikafjell, etter tidtaking og i rett tid for en dusj i fossen. Landskapet videre nedover forandres stadig ettersom vi møter mer vegetasjon. Hvitt på grønt.
Etter passering Vinje sykler vi noen kilometer på E16 frem til dagens andre storfoss: Tvinne. Foto og flere bad for de som ikke turte på fjellet. Etter Tvinne svinger vi inn på de roligere bakvegene og passerer godt i utkanten av Voss. Skog, vann og godt selskap mens man sparer energien til ettermiddagens utflukt.
Forbi Voss er det fortsatt rolig, denne gang på en svært god og lite brukt sykkelveg frem Skjervet åpner seg og såvidt har plass til en stripe for biler, limt i fjellveggen. Og så fossen da...få med deg denne!
Nede fra de korte slyngene følger en kjapp venstre der du får konsentrere deg om asfalten. Ser du til siden, vil du tro du har sykla feil. Her må Riksantikvaren ha stått på kravene og fått veien lang i B mellom husklyngene. Ellers så bor det noen herlig sta folk her.
Videre kommer et kort stykke med flat sykling og vann på gir-sida før dagens nest siste opptur.
Slyng og festligheter opp til over 400moh. Deretter er det igjen rolige kilometer med furuskog og vann frem til nedkjøring Ulvik. Ei flott samling hårmåler som ikke kommer altfor tett på herandre. Sørg for å komme ned med livet i behold. Og kjør ikke på unger som leker rundt svingene - det er deres bakgård og vi som er gjester. De hverken ser eller hører en sykkel i 50km/t.
Helskinnet og fornøyd nede ved fjorden er det nærmest badeplikt for de som ikke har besøkt en av fossene. Ulvik er kjent for veldig trivelige badetemperaturer.
Så langt en passe lang dag og siste sjanse for konkurranseklassen til å nyte lengre stekk uten tidtaking. Noe av det som får deg til å smile en gang til neste vinter?.
